INFORMASJON OM HJERTESTANS OG HJERTESTARTERE
Hva skjer når du ringer 1-1-3?
Man skal så tidlig som mulig varsle 1-1-3 ved alvorlige/akutte hendelser eller mistanke om alvorlig sykdom. Dersom du trenger en hjertestarter, vil 113 kunne veilede deg til nærmeste dersom dette er anbefales. (IKKE kast bort tiden på å søke i en app/applikasjon eller lignende)!!
Når du ringer 1-1-3 så svarer en spesialtrent sykepleier som må vite:
-
Hvor du ringer fra og hvor den som trenger hjelp er?
-
Du må bekrefte telefonnummeret du ringer fra, slik at de kan ringe deg opp igjen dersom samtalen blir brutt.
-
Du må vite hvor pasienten er, finne gateadressen eller GPS-koordinatene. Dersom du ringer fra en fasttelefon, vil du bli bedt om å bekrefte den registrerte adressen.
-
Hva har skjedd? Gi beskjed med en gang dersom du allerede har startet med hjerte -og lungeredning (HLR).
Det kan til tider være mange henvendelser og for at de som trenger det mest, skal få hjelp raskt, må 1-1-3 prioritere ambulanseoppdragene basert på pasientens tilstand og antatt sykdom. Andre omstendigheter som opplysninger om ulykke eller pasientens tidligere sykehistorie kan også påvirke prioriteringen.
Samtidig som du snakker med den spesialtrente sykepleieren, skrives opplysningene ned i datasystemet og er synlig for den som koordinerer ambulanse og andre utrykningsressurser. Dersom det haster, sendes ambulansen ut med en gang adressen er kjent. Oppdateringer fra samtalen overføres automatisk til skjermen i ambulansen.
Hva kan være årsaken til hjertestans?
Ca. hver annen time rammes en person av hjertestans utenfor sykehus i Norge. Hjertestans kan ramme alle, unge som gamle, og man vet aldri når tilfellet inntreffer. Det kan være mange grunner til en hjertestans, og den underliggende årsaken trenger ikke å bare være sykdom. Årsaken til hjertestans kan for eksempel være:
-
Slag-/fall-/klem ulykke
-
Blødninger
-
Forgiftning/overdose
-
Elektrisk støt
-
Kulde/nedkjøling
-
Drukning
-
Kvelning
-
Sjokk/sirkulasjonssvikt
-
Infeksjoner
-
Allergier
-
Anfall
-
Blodpropp
-
Forstyrrelser i hjertets elektriske system
-
Forstyrrelser i blodets saltinnhold
-
Medfødte defekter
-
og mange fler..
Hjertestarter - et verktøy som hjelper oss å redde liv
En hjertestarter er et apparat som gjennom elektrisk støt hjelper til å sette igang hjertet igjen. De aller fleste moderne hjertestartere er såkalte halvautomatiske og har den samme grunnfunksjonen. Disse gir tydelige stemmeinstruksjoner om hva som skal gjøres, og veileder brukeren gjennom behandlingen. Det er trygt å bruke en hjertestarter, og det er hjertestarteren som bestemmer om støt kan/eller skal gis. Det er meningen at hvem som helst, uavhengig av alder, utdanning eller tidligere erfaring, skal kunne redde livet på noen som er rammet av hjertestans med hjelp av en hjertestarter og HLR (Hjerte -og lungeredning).
Hvorfor er det viktig med flere hjertestartere i samfunnet?
For hvert minutt som går etter en hjertestans så minsker sjansen for å overleve med 10%. Risiko for permanent hjerneskade er stor etter allerede 3-5 minutter og for dødsfall etter ca. 10 minutter. Det er bare en hjertestarter som kan få igang ett hjerte ved hjertestans, og derfor er det viktig med rask behandling.
Idag er hjertestartere blitt såpass tilgjengelige og enkle i bruk at enhver arbeidsplass, boligblokk, forening og andre steder hvor mange folk ferdes, burde ha en hjertestarter lett tilgjengelig.
Er ikke ambulansen tilstrekkelig ved hjertestans?
Man skal alltid og snarest mulig ringe 1-1-3 ved alvorlige hendelser og ulykker, og den norske ambulansetjenesten gjør en fantastisk jobb og redder mange liv. De har derimot begrensninger både i forhold til kapasitet, tilgjengelighet og geografiske avstander. Derfor patruljerer ofte ambulansene rundt i sitt distrikt.
Statistikk fra helsedirektoratet viser at fra man ringer 1-1-3 til ambulanse- personell aktiveres tar det ca. 3,1 minutter. I tillegg bruker ambulansen i gjennomsnitt 11-12 minutter til den er fremme ved ulykkesstedet. (Eksempelet gjelder for Oslo/Akershus, landsdelen med størst ambulansetetthet i Norge, Helsedirektoratet, 05/2013). Gjennomsnittlig utrykningstid for hele landet samlet er på ca. 40 minutter.
En person med hjertestans trenger umiddelbar livreddende behandling, hvor hvert minutt uten hjelp begrenser mulighetene for gjenopplivning betydelig.
Du kan ikke gjøre feil med en hjertestarter
Mange som ikke vet hvordan en hjertestarter fungerer er engstelige i forhold til å bruke den. Det er i praksis umulig å bruke apparatet feil. En hjertestarter analyserer aktiviteten i hjertet (EKG) ved hjelp av elektrodene som limes fast på pasientens brystkasse. Den tillater kun støt når dette er mulig for å starte et hjerte som har stoppet. Det går ikke å gi støt til et hjerte hos en frisk person.
Gjennom å følge stemmeanvisningene, vil hjertestarteren følge deg gjennom hele behandlingen. Den sier ifra at man skal rope etter hjelp, kontrollere pasientens pust, starte HLR osv. Dersom man har vanskeligheter med å høre hva hjertestarteren sier, finnes det endel hjertestartere som også har et skjermbilde/display, som gir instruksjoner i form av tekst og bilde.
For å vinne tid er det viktig at man tidligst mulig får satt igang med HLR. Får man gitt riktig HLR kan man doble sjansen for å redde livet ved at en viss form for sirkulasjon opprettholder liv i viktige organer. Husk at det er alltid bedre å forsøke å redde et liv enn ikke å gjøre noe som helst.
Plassering av hjertestarteren er viktig
En hjertestarter bør plasseres slik at den er mest mulig tilgjengelig for flest mulig mennesker, over lengst mulig tid. Dessverre er det mange som plasserer hjertestarteren i låste skap, -kontorer eller andre rom. Dersom en alvorlig hendelse skulle skje, bør tilgangen til hjertestarteren alltid være enklest mulig, selv utenom åpningstider. Mange er bekymret for tyveri eller hærverk, men undersøkelser viser at hjertestartere ikke er spesielt utsatt for dette til tross for tilgjengeligheten. Husk å informere andre om hvor hjertestarteren er plassert.
En hjertestarter bør være plassert mest mulig sentralt i et bygg. Det bør ta mindre enn ett minutt å hente en hjertestarter, målt fra bygningen/eiendommen/beredskapsområdets ytre grense.
VED MONTERING UTENDØRS må hjertestarteren plasseres i et skap som er beregnet for utendørs oppbevaring. Det er ingen hjertestartere på markedet som tåler oppbevaring i minusgrader. Kulde vil påvirke batteri-spenningen og de indre komponentene, og hjertestarteren vil raskt gi feilmelding. Hjertestarteren må også beskyttes mot fukt og støv. Vi formidler varmeskap som er beregnet for utendørs montering.
Hva slags oppfølging kreves når man har skaffet en hjertestarter?
"Det medisinske utstyret skal til enhver tid virke tilfredsstillende og i tråd med regelverket, og brukere av slikt elektromedisinsk utstyr skal ha kunnskap i bruk av utstyret. Utført opplæring, vedlikehold, endringer, reparasjoner skal dokumenteres, og hendelser skal rapporteres".
Mange av dagens hjertestartere utfører selvtester, enten hver dag, hver uke eller etter andre innstillinger. Dersom noe er galt, for eksempel at batteriet er dårlig, kan hjertestarteren varsle om dette. Vanlige varselsignaler er ofte en blinkende lampe i tillegg til et lydsignal, nesten som hos en brannvarsler mange har i taket hjemme. Noen ting kan man kontrollere på egen hånd, og det viktigste er at elektrodene ikke mister sin evne til å feste mot hud. Normalt er holdbarheten på elektroder mellom 2-4 år, og når de passerer utløpsdatoen så er det en risiko for at limet mister evnen til å klebe godt nok mot huden. Da vil det bli vanskelig eller umulig for hjertestarteren å analysere hjertet og/eller gi støt ved en skarp hendelse.
Hjertestarterregisteret anbefaler årlig oppfølging og service av hjertestartere, utført og dokumentert av en fagperson og i tråd med gjeldende retningslinjer. Som annet beredskapsmateriell trenger også hjertestartere utvidet ettersyn av og til, og en serviceavtale er anbefalt for å sikre forsvarlig drift.
Gratis oppfølging og veiledning ved bytte av batteri og elektroder:
Bestill automatisk tilsending før utløpsdato
Nødvendig tilleggsutstyr
For å kunne utføre tilfredsstillende livredning med HLR (Hjerte- og lungeredning) og en hjertestarter, er et akuttsett/brukersett sterkt anbefalt. Settet bør inneholde følgende utstyr:
Saks:
Den kraftige saksens viktigste oppgave er å klippe opp pasientens klær for å komme raskt til en blottet brystkasse. En vanlig kontorsaks fungerer dårlig til å klippe jakker, gensere, brystholdere m.m. Saksen må være beregnet for formålet.
Barberhøvel:
Dersom pasienten har mye hår der hvor elektrodene (pads) skal festes, så må man barbere bort dette først. Elektrodene må ha direkte hudkontakt for å fungere tilfredsstillende.
Klut:
Kluten er et svært nyttig og allsidig verktøy ved en alvorlig hendelse. For at elektrodene skal feste seg best mulig, er det anbefalt å tørke vekk svette, blod og oppkast. Den er også nyttig ved sårbehandling/kompress m.m. Det er anbefalt at denne er laget av tøy og ikke papir.
Pustemaske/pusteduk:
En barriere mellom deg og pasienten kan i mange tilfeller være praktisk ved innblåsninger og HLR. Det anbefales at man i forkant har øvet på bruk gjennom praktiske øvelser.
Førstehjelpsutstyr/beredskapskoffert:
Alvorlig ulykker eller hendelser kan resultere i mange forskjellige typer livstruende skader, hvor det ofte er behov for akuttustyr. En plombert beredskapskoffert (godkjent som utrykningsenhet) med førstehjelpsutstyr kan være et livreddende supplement til hjertestarteren.
Når bør man skifte ut hjertestarteren?
Hjertestarter har passert fabrikkgarantien og/eller er mer enn 10 år gammel
Alt elektromedisinsk utstyr har en generell anbefaling om å utskiftning/resertifisering etter 10 år, men hjertestartere kan ha en fabrikkgaranti som er vesentlig kortere enn dette. Når produsenten ikke lenger kan garantere for produktets videre funksjon, så er det anbefalt å skifte denne ut (gjelder hjertestartere spesielt). Å sende en hjertestarteren inn til teknisk service og resertifisering er en mulighet, men i de aller fleste tilfeller ulønnsomt.
I henhold til nasjonale retningslinjer; arbeidstilsynets krav, el-tilsynets krav, førstehjelpsloven og lov-og forskrift til elektromedisinsk utstyr, så vil fortsatt bruk av en gammel hjertestarter falle inn under det ansvar virksomhetens leder har i henhold til nevnte krav.
Utløpte modeller:
Når produsenten varsler sine forhandlere og kunder gjennom en EOLA (End-of-life-announcement), så er det på tide å vurdere å kjøpe en ny hjertestarter. Riktignok har produsenten en plikt til å produsere deler til hjertestarteren i ytterligere 7 år, men det kan fort bli små produksjonsvolum og vanskelig å skaffe deler.
Vi tilbyr råd og veiledning i forbindelse med kjøp av hjertestarter. Hvilken type som passer best for dere vurderes ut i fra en rekke kriterer, som f.eks. type behov, type bransje, plassering, økonomi m.fl. Kontakt oss på support@norskhjertestarterregister.no